Jeg er som i en tåke. De siste dagene har vært fyllt av mennesker, gaver, tanker og latter. Det er overveldende, men samtidig en glede å være her, føle tilhørigheten.
Om jeg hadde et kamera som fanget film ville jeg vist dere de pene kjolene, menn i dress og flosshatt, høye sko, vin, sang og pust i alle rom.
Hvordan det er å ikke ha et sekund alene.
Jeg ville vist dere hvor fint det er når noen danser i vann. Når verdens nydeligste farmor fyller kjelleren med vann og alle danser uten tanke for fuktskader eller dagen i morgen. Jeg ville vist dere hvor absurd livet kan være, og hvor glad man kan bli for en gave man ønsket seg, men trodde ingen husket.
Om jeg hadde et kamera ville jeg vist en liten del av hvorfor jeg er den jeg er. Istedet tyr jeg til ord som ikke strekker til. Livet mitt består i stor grad av galskapen til de rundt meg. Jeg elsker dem for det.
Julen er fin.
herfra
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Oi, jeg skulle litt ønske du hadde et kamera så jeg kunne fått sett.
Utrolig fint skrevet. Kan kjenne meg igjen i det du skriver om å være i en take fyllt av mennesker, gaver, tanker og latter. Det er så fint å føle tilhørighet. Men overveldende, ja.
Jeg er enig i at livet er absurd, men det er derfor jeg liker det. Alt trenger ikke gi mening alltid.
Åå, så fin slutt. Du beskriver ting så godt.
Ja, det er skikkelig stekepanne! :)
hihi.
så fiiint. jeg har både pentax og holga. så du kan jo spørre meg litt, om du vil. åssen holga vil du kjøpe? med 120-film? hihi.
analoge kameraer er de beste, og det jeg liker best jeg og. det er så mye mer spennende når det kommer til framkalling og sånn.
/fredrikke
Du knuser mitt hjerte.
Jeg mener, den jeg elsker avskyr meg når jeg er som porselen. Alle andre beundrer meg for det.
Kanskje er det derfor jeg elsker ham.
Men du, derimot, er en rettmessig poet. For her ligger jo integriteten din, kan du se den?
Du varmer mitt hjerte også, etter knaset.
Du skriver helt nydelig...
Legg inn en kommentar