fredag 23. oktober 2009

Farvel er ikke alltid nok.

Jeg kan med hånden på hjertet erklære at om det er noe jeg virkelig forakter, er det krig. Jeg forstår det ikke, pines over det, og gråter nyttesløse tårer når mennesker viser at de er villig til en slik barbarisk løsning på problemer. Jeg klarer ikke se at det gagner noen å ty til vold som våpen.
Jeg kjenner svært få mennesker som har som virke å drive slike handlinger, som er soldater.
Igår kom den ene jeg bryr meg om, hjem. Om enn bare for en kort tid, føltes det svært godt å kunne le mot et ansikt, lytte og sameksistere med et menneske som betyr mye for meg. Et menneske der skillet mellom venn og familie ikke lengre er viktig, et menneske som er blitt til min bror.
Det eneste skåret i gleden er at tiltross for hans motvilje, må han igjen dra tilbake. Han vet jeg ikke forstår hans valg, han har hørt mine argumenter, men han drar.
Og jeg vet det vil gjøre vondt. Jeg er redd. For ham, for alle menneskene en krig rører ved, for alle dem som ikke forstår at deres handlinger påvirker langt flere enn man tror.
Jeg vil så gjerne redde verden fra seg selv.















herfra

torsdag 22. oktober 2009

Jeg lyver da aldri?

Jeg skal aldri mer si at noen lyver. De spiller kanskje bare teater uten å fortelle noen om det. Et menneske kan skjule mer enn man kan se med det blotte øye, og du kan aldri vite hvorvidt mennesket du ser eksisterer. Det er opp til hver enkelt hvordan man vil håndtere livet, den påståtte virkeligheten. Vi spiller alle hemmelig teater.
Personlig foretrekker jeg å være meg selv, med et ukjent antall variasjoner. La oss alle kjenne gleden av en god historie.
(herfra)


søndag 18. oktober 2009

You're my brand of heroin

Jeg har en venn. En venn som trøster meg når jeg er lei av alt, som ler med meg når jeg er lykkelig, og som aldri erklærer at jeg er håpløs når jeg gjør samme feilen for tolvte gang. Andre mer eller mindre gode venner ser seg dog nødt til å fortelle meg at dette vennskapet burde ikke eksistere. Det utgjør en risiko. Det er ikke trygt.
Jeg spør, i villrede; "Hvilket vennskap er ufarlig? Hvilket vennskap kan garantere at man aldri får oppleve følelser, både gode og skremmende følelser?"

Min venn presenterte seg som farlig. Jeg tok sjansen. Sjansen på et vennskap hvor det er destruktive faktorer som svever som tordenskyer på en himmel like svart som natten. Hvor svakhetene er blottet for omverdenen, uten filter. Hvor min venns ufullkommenhet ligger til rette for menneskers bespottelse, frykt og fordommer. Jeg tok sjansen. Tilgjengjeld fikk jeg en venn. Jeg fikk være en del av et menneskes liv, på godt og vondt, gjennom ild og vann. Jeg ville gjort det hele på nytt.

Du kan aldri fortelle meg hvor mye et annet menneske er verdt.


















kilde

fredag 16. oktober 2009

I am such a sucker for love

Jeg er ikke egentlig forelsket. Bare veldig betatt. Betatt av et menneske som jeg ikke egentlig kjenner, som jeg knapt har møtt. Hjertet mitt gjør dobbeltslag, saltomortaler og stopper bare ved tanken på mennesket. Dog, jeg vet at det aldri blir noe, det er ikke en fremtid for oss. Merkelig nok går det helt fint uansett.
(bildekilder: her og her)






















Pssst: Tusen takk til de som stemte på meg hos sjokomums(:

søndag 11. oktober 2009

oh, my gosh, it's sunday.

Jeg vrir og vender hodet mitt for å finne ut hvordan man får hele mitt virtuelle liv overført til en ny venn. Siden hodet har nesten blitt vridd helt rundt, vil jeg heller hoppe på en trampoline.
Derfor har jeg tatt på ninjaklærene mine, og laget en slagplan for å hoppe på den sinte naboens.


































(kilde: her og her )


lørdag 10. oktober 2009

Jeg vil leve i 3D

Idag har jeg gått med 3dbriller. Det er sterkt undervurdert. Dog, nå er jeg svimmel som en karusell og ser i kryss.(Kilde: her og her)


1.

Det kan bare være et første innlegg. This is it.