You're my brand of heroin

Jeg har en venn. En venn som trøster meg når jeg er lei av alt, som ler med meg når jeg er lykkelig, og som aldri erklærer at jeg er håpløs når jeg gjør samme feilen for tolvte gang. Andre mer eller mindre gode venner ser seg dog nødt til å fortelle meg at dette vennskapet burde ikke eksistere. Det utgjør en risiko. Det er ikke trygt.
Jeg spør, i villrede; "Hvilket vennskap er ufarlig? Hvilket vennskap kan garantere at man aldri får oppleve følelser, både gode og skremmende følelser?"

Min venn presenterte seg som farlig. Jeg tok sjansen. Sjansen på et vennskap hvor det er destruktive faktorer som svever som tordenskyer på en himmel like svart som natten. Hvor svakhetene er blottet for omverdenen, uten filter. Hvor min venns ufullkommenhet ligger til rette for menneskers bespottelse, frykt og fordommer. Jeg tok sjansen. Tilgjengjeld fikk jeg en venn. Jeg fikk være en del av et menneskes liv, på godt og vondt, gjennom ild og vann. Jeg ville gjort det hele på nytt.

Du kan aldri fortelle meg hvor mye et annet menneske er verdt.

kilde