Hjemme bra, borte best

Jeg er tilbake, etter å ha vært i Praha i litt over en uke. Det er en av de fineste byene jeg vet om, den er så mystisk, finurlig og koslig. Å komme inn i en bokbutikk sammen med en av de besteste vennene man kan finne, hilse pent og si dobriden, som jeg har lært at betyr goddag. Le og smile mot flotte tsjekkiske damer med store hatter, og røde lepper. Spise kastanjenøtter og lure på hva personene rundt deg prøver å fortelle, men smile, nikke og være veldig enig. 
Dejekoiyo, tusen takk, jeg liker deg.

Ps: Søte Hjartesmil har Hjartepost-prosjekt og det er så fint! Jeg gleder meg til å sende gave(r), det er herlig!